Grønne bladplanter klarer seg gjennom en norsk vinter også i rom som føles mørke, men hvilke du kan bruke bestemmes av hvor langt inn i rommet potta skal stå. Aspidistra, Zamioculcas og den grønne sansevieriaen tåler flere meter fra vinduet, aglaonema og grønn gullranke klarer seg rundt en meter ut, og alt med spraglete bladverk hører hjemme nesten inntil glasset. Ingen grønn bladplante lever videre i et rom helt uten dagslys — den visner bare saktere, og du oppdager det først til våren. Derfor begynner du ikke med å velge plante. Du begynner med å finne ut hvor i rommet den skal bo.
Jeg står i stua en torsdag i begynnelsen av desember. Klokka er kvart over tre, det er allerede skumt ute, og jeg må tenne taklyset for å se om jorda under overflaten i zamioculcas-potta er tørr. Taklyset teller ikke. Det er den setningen jeg skulle ønske noen hadde sagt til meg for mange år siden, da jeg flyttet en gullranke bort fra vinduet og inn i den luneste kroken i stua, fordi den så penere ut der. Den døde ikke med en gang. Den bare sluttet å lage blader, og utover vinteren ble de nederste gule og falt av, ett om gangen. Jeg trodde jeg vannet den for lite, og vannet mer. Det gjorde det bare verre.
Du har sannsynligvis en slik krok. Den er hjørnet bak sofaen, hylla i gangen, eller bordet midt i rommet der ingenting står i veien. I juni ser plantene som står der helt friske ut, og derfor tror du at plassen er grei. I desember er det en helt annen plass, med den samme planten i den samme potta.
Lyset i et norsk vinterrom er ikke det du tror
Det er tre ting du kan lese ut av et rom uten å måle noe som helst.
Vindusretningen. Et sørvindu gir mest, et vestvindu gir mye på ettermiddagen, et østvindu gir en kort morgenstund, og et nordvindu gir jevnt og svakt lys hele dagen — men i desember er det knapt nok til å lese ved. Forskjellen mellom et sørvindu og et nordvindu i januar er større enn forskjellen mellom to plantearter.
Avstanden til glasset. Lyset faller bratt fra vinduet og innover. En plante i karmen og en plante en meter inn har ikke «litt mindre» lys; den innerste har en brøkdel. Legg til dype karmer, gardiner som henger for hele den mørke dagen, persienner, en markise, et nabohus eller en balkong som skygger, og du er mye lenger unna lyset enn du trodde.
Hva som står i veien for resten. Støv på bladene stjeler mer enn folk tror når lyset er knapt. En gardin som er trukket for, gjør det samme.
En enkel test jeg bruker i november: sett deg der planten skal stå, midt på dagen, med ei bok. Kan du lese vanlig tekst uten annet lys enn det som kommer gjennom vinduet, er det lyst nok for det meste. Må du anstrenge deg, er du i sonen for de tøffeste artene — og bare hvis det i det hele tatt finnes et vindu i rommet. Må du tenne lyset, er plassen for mørk for en permanent plante.
Så er det en konflikt du må leve med. Helt inntil glasset får du mest lys, men vinduet er også den kaldeste flaten i huset en januarnatt, og et blad som ligger inntil glasset kan få brune, gjennomsiktige flekker. Midt i rommet er det varmere, men der er det mørkt. Jeg velger som oftest lyset og holder planten tjue–tretti centimeter fra glasset i stedet for inntil.
Sone for sone: hvor langt inn tåler planten å stå
Inntil glasset, 0–50 cm. Her kan du ha nesten alt av grønt bladverk, også monstera og spraglete sorter. Prisen er kulde og trekk. Har du radiator under vinduet, blir problemet et annet: lufta blir varm og tørr, og jorda tørker mye raskere enn du er vant til.
Rundt meteren inn. Aglaonema, grønn gullranke (Epipremnum) og hjertefilodendron. De vokser saktere, men holder på bladene. Dette er den dype sonen for de fleste vanlige stueplanter, og for mange hjem er det så langt inn man bør gå.
To til tre meter inn. Zamioculcas, sansevieria i grønn form, og aspidistra. Aspidistra er den tøffeste grønne bladplanten jeg har hatt; den tåler på mange måter å bli glemt. Men «tåler» betyr at den står i ro, ikke at den vokser.
Det vindusløse rommet. Her finnes ingen permanent plass, uansett art. En plante kan stå der noen uker, men kommer svekket ut i mars. Vil du ha grønt i en gang uten vindu, må du rotere: to uker i gangen, så tilbake til et vindu for å hente seg inn igjen.
Sånn ser du at planten står for langt unna
Det begynner sakte, og det er nettopp derfor det er så lett å ta feil av det og tro at planten trenger mer vann.
- Nye blader blir mindre, og avstanden mellom bladene øker fordi stengelen strekker seg mot lys den ikke finner.
- De eldste bladene blir bleke og gulner jevnt, nedenfra og opp.
- Planten lager ingen nye blader gjennom hele sesongen.
- Jorda tørker unormalt sakte, fordi planten nesten ikke bruker vann.
Sammenlign med for mye vann: da blir stammen myk og mørk, bladene slappe, og det kan lukte surt av jorda. For lite lys gir et sakte forløp med fast bladverk som mister farge. To forskjellige problemer, og de krever motsatt behandling.
Spraglete blader forteller deg hvor mørkt det er
Spraglete blader har mindre klorofyll enn grønne. Når lyset blir knapt, lager planten mer klorofyll i de nye bladene, og mønsteret forsvinner — bladet kommer ut grønt eller nesten grønt. Det er ikke sykdom, det er planten som justerer seg. Men det er også den tydeligste tilbakemeldingen du kan få: hvis det nye bladet på gullranka di er helt grønt, står den på feil sted for akkurat den varianten.
Blader som allerede er spraglete, blir sjelden mønstrete igjen. Vil du ha mønster, må du ha lyset. Vil du ha plante i det mørke hjørnet, velg den grønne formen med en gang.
Vinterstell: mindre vann, og ingen gjødsel
Når lyset forsvinner, går veksten nesten i stå, og da faller vannforbruket. Problemet er at kaldt og fuktig er den beste oppskriften på rotråte, og rotråte er måten de fleste lavlysplanter dør på gjennom vinteren.
Jeg sjekker ikke bare overflaten. Jeg stikker en finger eller en trepinne ned i jorda, og jeg løfter potta for å kjenne på vekten. En potte som fortsatt kjennes tung, skal ikke ha vann, uansett hvor tørr overflaten ser ut. Plastpotter holder på fuktigheten mye lenger enn terrakotta, og en stor potte med lite røtter i tørker nesten ikke i det hele tatt.
Vann sjeldnere og mindre om gangen enn om sommeren. Tøm alltid bort vann som samler seg i skåla under, og sørg for at potta har hull i bunnen. Bruk romtemperert vann.
Gjødsel slutter jeg med i oktober eller november, og jeg begynner ikke igjen før jeg ser ny vekst og lyset er tilbake, som regel i slutten av februar eller i mars. Gjødsel i mørke gir ingen vekst å bruke næringen på.
Og så tørker jeg støv av bladene med en fuktig klut. I desember er det faktisk en av de få tingene du kan gjøre som gir resultat med en gang.
Å flytte planten nærmere vinduet uten å miste bladene
Har planten stått for langt inne hele høsten, skal den ikke rett i vinduskarmen på en klar februardag. Flytt den gradvis: tjue–tretti centimeter hver andre–tredje dag, eller innom en mellomplass først. Et brått hopp i lys kan gi lyse, papirtynne flekker på bladene, eller at planten rett og slett slipper blader.
Motsatt vei, fra vindu og innover, er tryggere — men da strekker planten seg mot lyset, og du ender opp med en plante som er lang og tynn.
Det lønner seg å snu potta litt nå og da, men ikke mye på én gang. En kvart omdreining i uka gir jevnere vekst.
Hvorfor du ikke ser blomstrende planter i denne lista
Fredslilje, anthurium, orkidéer og hoya står i mange norske stuer, men de fleste av dem trenger mer vinterlys enn bladplantene for å sette knopp og faktisk blomstre, og de reagerer hardere på kombinasjonen kaldt og vått. Det betyr ikke at de er vanskelige planter. Det betyr at de hører hjemme i det lyseste vinduet du har, ikke i en oversikt over planter for mørke rom.
Hva jeg gjør i praksis
Jeg har sluttet å plassere planter etter hvor de ser best ut, og begynt å plassere dem etter hvor mye lys de får. Det betyr at noen planter står i veien, på et sted jeg egentlig ikke hadde tenkt å ha noe. Det betyr også at jeg har færre planter i gangen enn jeg hadde lyst til.
Det er helt greit at en plante står stille fra november til februar. Det er normalt, og det er ikke det samme som at den er i ferd med å dø. Det som ikke er greit, er en plante som mister blader jevnt og trutt, uke etter uke, mens den står i det samme halvmørke hjørnet. Da er svaret nesten alltid at den står for langt unna vinduet — og det er den enkleste feilen i verden å rette opp.
