Hvor mye lys et vindu faktisk gir, bestemmes bare delvis av himmelretningen. Sørvinduet samler mest direkte sol gjennom et år, østvinduet gir mykt morgenlys, vestvinduet varmt ettermiddags- og kveldslys, og nordvinduet gir det jevneste indirekte lyset. Men det som avgjør hva planten din faktisk får, er avstanden fra glasset, høyden over gulvet, hva som står utenfor ruta, og glasset selv. Nordvinduet er ikke et mørkt hull: i juni står sola opp nord for øst og går ned nord for vest, så også et nordvindu får lav sol tidlig og sent på dagen.
Jeg sluttet å tenke på vinduer som ferdige kategorier den gangen jeg flyttet en bregne en halvmeter til venstre og så den forandre seg i løpet av et par uker. Samme rom, samme potte, samme jord. Det eneste som endret seg var hvor mye lys den fikk, og det var nok til at den gikk fra å sture til å skyte nye blad.
Februar, like etter klokka ti en formiddag. Jeg sitter på huk på stuegulvet med hånda flat mot veggen ved siden av potta. Skyggen har skarpe kanter, sola står rett inn gjennom ruta akkurat nå. Når jeg gjør det samme halv tolv, er skyggen borte og lyset bare en grå, jevn flate. Det er samme vinduskarm, men to helt forskjellige vekstmiljøer.
Håndskyggen sier mer enn kompasset
Håndskyggetesten er det enkleste verktøyet jeg har, og det koster ingenting. Du holder hånda oppe i lufta der planten står, omtrent i bladhøyde, og ser på skyggen som faller på veggen eller gulvet bak. Skarp kant betyr direkte sol. Utydelig, myk kant betyr sterkt indirekte lys. Ingen skygge i det hele tatt betyr at du står i et mørkt hjørne, uansett hva du tror om himmelretningen.
Gjør det tre ganger på en dag: formiddag, midt på dagen, ettermiddag. Da ser du hvor solflekken faktisk vandrer, og hvor langt inn i rommet den rekker. Det er vandringen, ikke kompassretningen, som bør bestemme hvor potta står.
Nordvinduet er ikke et mørkt hull
Alle har hørt at nordvinduet er stedet planter dør. Det stemmer dårlig, og grunnen er geometri. I juni, på norske breddegrader, står sola opp nord for øst og går ned nord for vest. Et nordvindu får derfor lav, skrå sol både tidlig morgen og sent på kveld. Ikke mye, men det kommer inn. Resten av året er nordvinduet det jevneste lyset du har i huset: aldri sterkt, aldri direkte midt på dagen, men stabilt fra morgen til kveld.
Det passer bregner, gresstrå, eføy og det meste som først og fremst skal produsere blader. Det passer dårligere for alt som skal blomstre. En pelargonia eller en hibiskus i et nordvindu strekker seg mot ruta, får lange mellomrom mellom bladene og setter knopper som tørker inn før de åpner seg. Det er ikke sykdom, det er lysmangel som ser ut som dårlig dressur.
Det overraskende er vinteren. Et nordvindu som vender mot en snødekt plen eller et snødekt tak, får mer lys enn folk tror. Snø reflekterer mye, og det reflekterte lyset er diffust, det kommer inn i rommet fra mange vinkler samtidig. Her hjemme er det nordvendte soverommet mitt ofte lysere enn det sørvendte kjøkkenet klokka ni en februarmorgen, rett og slett fordi sola ennå ikke har kommet over nabobygget.
Sør: to helt forskjellige vinduer i samme karm
Et sørvindu samler mest direkte sol over et år, men det er ikke ett vindu. Det er to. Junivinduet leverer så mye lys at det svipper bladene på planter som ikke er herdige, og lufta rett bak glasset blir varm lenge før resten av rommet blir det. Desembervinduet leverer en lav sol som stryker skrått over glassflaten, og en stor del av lyset blir reflektert bort i selve glasset i stedet for å komme inn. I tillegg er dagen kort.
En plante som stortrives i sørvinduet i mai, kan stå i nesten samme vindu i desember og så vidt henge med. Det er ikke planten det er noe galt med. Det er samme karm, men et helt annet lys.
Øst og vest — og hvorfor vest er den vanskeligste om sommeren
Østvinduet får sola fra soloppgang og et par timer framover. Det er kjølig lys, fordi veggen og lufta ennå ikke er varmet opp, og det er mykt nok til at de fleste planter tåler det direkte. Etter klokka ti er det bare indirekte lys resten av dagen. Det er en snill kombinasjon, og den passer planter som vil ha morgenlys og ro etterpå. Om vinteren er østvinduet derimot lite å skryte av: sola kommer sent opp, og de timene den er der, står den så lavt at den knapt når over nabotaket.
Vestvinduet er det motsatte: ingenting om formiddagen, så direkte sol fra ettermiddag og langt utover kvelden. På norske breddegrader om sommeren betyr det at sola står lavt og lenge, og et vestvindu kan få direkte lys til klokka nærmer seg ni om kvelden. Det er varmt lys i dobbelt forstand. Temperaturen bak glasset stiger, og jorda tørker fortere. Planter som ikke liker å bli tørket ut i varmen, bør lenger inn i rommet i juni enn de står i februar, selv om det virker bakvendt.
Avstand, høyde og glasset selv
Her ligger den største misforståelsen av alle. Folk tror de velger himmelretning når de velger plass til ei potte. Egentlig velger de avstand. Lyset faller kraftig med avstanden fra glasset, og en hylle halvannen meter inn i rommet er et annet vekstmiljø enn karmen, selv om det er samme vindu. Jeg har flyttet planter fra karm til hylle og sett dem gå fra kompakt vekst til å strekke seg, uten at noe annet endret seg.
Høyden spiller også inn, og her er detaljen som overrasker de fleste: om vinteren står sola lavt, og da kaster den solflekken langt innover gulvet. Om sommeren står sola høyt, og flekken holder seg tett ved vinduet. En plante som står to meter inn i rommet, kan altså få direkte sol i desember, men ikke i juni. Står potta på gulvet, får den mindre enn en som står i karmhøyde, rett og slett fordi lyset kommer skrått ovenfra og ned.
Glass er heller ikke bare glass. Det slipper gjennom det meste av synlig lys, men stopper nesten all ultrafiolett stråling. UV er ikke viktig for fotosyntesen, så tapet ligger ikke der. Det gjør derimot antall glass og belegg. Et gammelt vindue med én rute slipper gjennom mer enn et moderne isolerglass med to eller tre ruter og belegg. Legg til at skrå innfallsvinkler reflekteres mer enn rette, og du har forklaringen på hvorfor vinterlyset føles så mye svakere enn det ser ut som fra utsiden. Skitt og kondens stjeler sitt også. Vasker du rutene i november, merker plantene det i januar.
Det som står utenfor ruta
Ingen vinduer finnes i tomrom. Et løvtre utenfor sørvinduet betyr mindre om vinteren enn om sommeren, fordi det står nakent i desember. Et nabobygg i sør kan ta bort den lille direkte sola du hadde midt på vinterdagen, og det er nettopp de timene som teller. Et rekkverk på balkongen kaster striper, og stripene står stille hele ettermiddagen. Jeg har sett planter på en balkong vokse skjevt fordi de sto i skyggen av en stripe og ikke i selve lyset.
Snøen er den andre naboen din. Den legger et hvitt, reflekterende teppe under vinduet og løfter diffuslyset i hele rommet. Det er derfor et nordvindu i februar kan føles helt annerledes enn det samme nordvinduet i november, uten at en eneste ting inne i rommet har forandret seg.
Sånn bruker jeg det i praksis
Jeg gidder ikke å måle lux. Jeg gjør heller dette:
- Holder hånda oppe der potta står og ser etter skyggen, tre ganger om dagen, før jeg bestemmer noe som helst.
- Flytter blomstrende planter til det lyseste vinduet jeg har fra november til mars, uansett himmelretning. Som oftest er det sør, men ikke alltid.
- Dreier pottene en kvart omdreining hver uke, slik at alle sider av planta får lys.
- Trekker planter vekk fra glasset i juni og lar dem stå nær det igjen i oktober.
- Vasker rutene på sensommeren, og godtar at noen planter bare sturer fra november til februar. De er ikke døende av den grunn.
Det viktigste jeg har lært, er at et vindu ikke har én lysstyrke. Det har et spekter av dem, avhengig av måneden, klokka, hvor i rommet du står, hva som står i veien utenfor, og hvor mange glass som ligger mellom deg og himmelen. Nord er ikke mørkt. Sør er ikke bare lyst. Det er bare utgangspunktet.
