Maur på balkongen er sjelden et tilfeldig besøk. Dukker de opp på krukkeplantene i slutten av mai eller begynnelsen av juni, betyr det som regel at det allerede sitter bladlus på de mykeste nye skuddene, og at maurene driver gårdsdrift på dem: de henter honningdugg og holder vakt mot marihøner og gulløyelarver. Da er det ikke mauren du skal sprøyte. Du skal bryte stien maurene bruker inn i potten, og spyle skuddene med vann noen dager på rad til den nye veksten kommer ut ren.
Jeg gjorde det motsatte i flere år. Jeg gikk etter mauren, for det var den jeg så, og bladlusene som satt godt gjemt nede i bladhjørnene fikk være i fred. Det fungerte i omtrent fire dager. Så var maurene tilbake, og bladlusene hadde flyttet seg oppover i knoppene mens jeg var opptatt med feil dyr.
Still deg ved krukken en tidlig morgen i begynnelsen av juni. Du lener deg fram for å se om knoppen har åpnet seg, og det er da du oppdager at det rører seg nederst på stilken, ikke på blomsten. En linje av små, mørke kropper som går nedover krukkeveggen og forsvinner over kanten. Følg den med blikket før du gjør noe annet. Hvor kommer den fra? Fra en sprekk i veggen bak potten, fra undersiden av rekkverket, fra en av de andre krukkene, eller fra under selve potten. Det svaret bestemmer hva du gjør.
Så tar du tak i skuddet øverst på planten og vender undersiden mot lyset. Bladlusene sitter ikke jevnt fordelt. De klynger seg på skuddspissen, på undersiden av de yngste bladene, og inne i knopper som ennå ikke har åpnet seg. På en rose ser du det først på de røde, myke skuddene i toppen. På dahlia og fuksia rett under knoppen. Ta på stilken. Honningduggen er seig, og den lukter søtt på en måte som ikke ligner plantesaft. Hold hånden under skuddet og rist det forsiktig. Faller det små grønne eller svarte prikker ned i håndflaten, har du svaret ditt.
Maurene gjeter, de stjeler ikke
Bladlus stikker snabelen inn i silvevet og tar opp plantesaft. Saften inneholder langt mer sukker enn de klarer å bruke, og overskuddet går ut bakveien som honningdugg, en seig og sukkerrik væske som drypper ned på bladene under. For maur er dette mat. De finner kolonien, og de blir. Noen ganger stryker de bladlusene lett med antennene til de slipper fra seg en dråpe.
Det som gjør dem til et problem for planten din, er ikke at de spiser honningdugg. Det er at de forsvarer bladlusene. Marihøneegg og -larver, gulløyelarver, blomsterfluelarver og snylteveps som kommer for å rydde opp, blir jaget bort eller båret vekk. Kolonien får vokse i fred, og den vokser fort: nye bladlus fødes levende, og i varmen i juni kan en koloni bli betydelig større i løpet av noen dager.
Det er den koblingen folk hopper over. «Jeg venter bare på marihønene» holder ikke så lenge maurene patruljerer på skuddet. Nyttedyrene kommer ikke til først.
Det du egentlig ser på bladene
Når du først vet hva du ser etter, blir honningduggen det tydeligste signalet på hele balkongen. Blank, klebrig film på oversiden av bladene. Seige dråper på kanten av potten. En treg, søt hinne på balkonggulvet som samler støv.
Etter en uke eller to kommer det svarte. Det er ikke en sykdom i planten, det er sotdogg: en sopp som lever av sukkeret i honningduggen og legger seg som et mørkt belegg oppå den. Planten blir ikke syk av det, men belegget stjeler lys. Tørk det av med en fuktig klut når du først er i gang, og vask gulvet der dråpene har landet, ellers er den søte hinnen bare med på å holde maurene i området.
Sotdoggen er altså ikke problemet. Den er et spor etter problemet, på samme måte som mauren.
Spylingen, konkret
Vann holder lenger enn folk tror. En hard stråle fra hageslangen eller en håndsprayer med smal stråle slår bladlusene av skuddene, og de klarer sjelden å komme seg tilbake til planten av egen kraft når de først ligger på gulvet.
Hold krukken eller skuddet i den ene hånden og spyl oppover fra undersiden, mot skuddspisser, bladhjørner og knopper. Det trenger ikke være mer kraft enn at bladene rister. Målet er å skylle av, ikke å blåse planten fra hverandre. Gjør det på kvelden eller en grå dag hvis planten står i direkte sol, for våte blad i sterk middagssol er aldri noen god kombinasjon.
Og så: gjenta. Hver andre til fjerde dag i et par uker. Én spyling tar de som sitter åpent, men ikke de som ligger sammenfoldet inne i bladhjørnet, og ikke de som kom til dagen etter. Det er repetisjonen som gjør jobben, ikke styrken.
Stien, som er den delen folk hopper over
Her er grunnen til at spyling alene ikke holder. Maurene slutter ikke å gå fordi du fjernet bladlusene. Stien ligger der, den er lagt inn som et duftspor, og neste bladlus som lander på balkongen din blir funnet og gjettet inn i potten igjen i løpet av et par dager.
Bryt adkomsten ved potten. Det finnes flere måter, og de virker av samme grunn: de gjør krukken til en øy. Potteføtter som står i en lav vannring, eller en underskål med vann i, stopper maur som prøver å komme opp fra underlaget, for de går ikke over åpent vann. Fyll etter, for en uttørket vanngrav er ingen grav. En ring med dobbeltsidig tape eller en klebrig barriere rundt krukken, et stykke opp fra underlaget, gjør samme nytten der vann ikke passer. Og flytt krukken vekk fra veggen, rekkverket og de andre krukkene, og klipp vekk blad og stengler som berører noe utenfor potten. Det siste er detaljen de fleste overser: en maur trenger ikke en bru, den trenger bare et blad som henger ned mot gulvet.
Til slutt tørker du over kanten og underlaget der stien går. Du fjerner ikke hele duftsporet med det, men du gjør det mindre tydelig, og det kjøper deg de dagene du trenger for å få spylingen i gang.
Hvis det ikke er bladlus
Noen ganger er maurene bare maur. Har du ingen skuddspisser, ingen knopper, ingen klebrige blad, og de bærer smuler fra en iskrem som rant i gulvsprekken, er det ren matsanking. Sjekken tar deg tretti sekunder: vend undersiden av det øverste skuddet mot lyset og kjenn på stilken. Er det tørt og rent, trenger du ikke gjøre noe med plantene.
Det finnes også en mellomting verdt å nevne. Et par maur langs rekkverket i juli, med marihøner på plantene og en og annen bladlus nederst, er en helt annen situasjon enn en kolonne som går opp og ned av en rose i mai. Det er forskjell på maur som leter, og maur som gjeter.
Mai-kolonien kommer ofte innenfra
Bladlus overvintrer på planter som står inne eller i ly. Pelargonia, fuksia, hibiskus og sitrus som sto i stua eller i en kald garasje gjennom vinteren, kan bære med seg den første lille kolonien ut på balkongen i mai. Inne, i varme og med plantelys, formerer de seg jevnt og trutt uten å vekke oppsikt.
Derfor er det første jeg gjør når krukkeplantene bæres ut, ikke å plassere dem. Jeg snur hvert skudd, ser på undersiden av de yngste bladene, og kjenner om stilken er blank. Det er plantene som har stått inne som er de mistenkelige, ikke de som har stått ute i all slags vær. Har de hatt en koloni inne, tar du den med deg ut, og du tar med deg maurene som finner den.
Senere på sommeren er det annerledes. Da kommer det vingede bladlus flygende, og selv en balkong som var ren i juni kan få en koloni i løpet av en varm uke. Det er ikke noe du har gjort galt.
Derfor taper du på å sprøyte bredt
Ute har bladlus mange fiender. Marihønelarver ser ut som små, svarte og oransje krokodiller og spiser seg gjennom en koloni på noen dager. Gulløyelarver gjør det samme. Snylteveps legger egg i bladlusene, og blomsterfluas larver kryper rundt på bladene og gjør jobben sin der.
En balkong er et lite og isolert sted. Fjerner du nyttedyrene sammen med bladlusene, tar det lang tid før de finner tilbake, for det er ingen levende hekk rundt som de kan komme inn fra. Bladlusene derimot kommer tilbake med vingene. Det er den enkleste måten å tape på.
Det betyr ikke at du aldri kan miste kontrollen. En rose som har stått med tette, varme knopper i tre uker kan bli så full at spyling ikke holder unna, og da er det greit å klippe av den verste skuddspissen og kvitte seg med den, i stedet for å jage hver enkelt lus. En plante som mister en knopp, lever videre.
Rekkefølgen
Rekkefølgen er det som teller, ikke hva du har stående i sprøyteflasken.
- Sjekk skuddspissene. Klebrig stilk og klynger på undersiden av de yngste bladene betyr bladlus.
- Bryt adkomsten først: vannring under potten, barriere rundt kanten, og bort med blad som henger ned mot gulv, vegg eller rekkverk.
- Spyl skuddspisser, knopper og bladundersider med vann hver andre til fjerde dag, til den nye veksten kommer ut ren.
- Tørk honningdugg av bladene, og vask gulvet der det har dryppet.
- La deretter marihønene og gulløyelarvene være i fred.
Rekkefølgen er også svaret på det hele. Mauren er ikke gjesten. Mauren er kvitteringen.
