Bladfall hos stueplanter i mørketiden er sjelden et temperaturproblem. Det er et budsjettproblem: lyset inn gjennom vinduet faller til en liten brøkdel av sommernivået, planten slutter å vokse, og vannforbruket faller like brått. Fortsetter du med sommerens vanningsplan, står røttene i jord de ikke klarer å drikke opp, og bladene gulner og faller. Rekkefølgen som virker, er enkel: skru ned vanningen, stopp gjødselen, flytt planten nærmere glasset, og la potte og jord stå i fred til lyset kommer tilbake.
Jeg står i stua en ettermiddag i november og kjenner på jorda i fredsliljen min. Du står ved siden av meg med vannkanna i hånda, for det er lørdag, og lørdag har vært vanningsdag siden i juni. Jorda kjennes kald og klissete et par centimeter ned. Det har ikke kommet et eneste nytt blad siden i september. Ytterst på to av de eldste bladene har det kommet en brun rand. Og du sier det du sier hver vinter: at det sikkert er for kaldt i stua.
Det er det ikke. Stua er den samme som i juli. Det som har forandret seg, er at planten har fått mindre å rutte med, og at du fortsatt gir den like mye.
Det planten ser, og det du ser
Still deg der planten står og hold hånda opp foran ansiktet i samme høyde. Hvor mye himmel ser du? Omtrent så mye lys har planten å jobbe med. For meg var det et lite sjokk første gang jeg gjorde det: en plante som står en meter inn fra vinduet, står i praksis i skygge mesteparten av dagen, selv om det ser lyst ut der inne for øyet vårt, som er laget for å kompensere.
Vinduet hjelper heller ikke. Glasset slipper gjennom mindre lys enn vi tror, og det blir verre jo skjevere sola står på. Om vinteren står sola lavt, og vinkelen alene stjeler en god del av det som ellers ville kommet inn. Legg til et par meter avstand, en vegg som skygger, og et hjørne som ikke får direkte lys i det hele tatt, og du har en plante som ikke lenger får nok til å holde bladene sine i live.
Det du kan gjøre, er kjedelig og effektivt. Flytt planten nærmere glasset, for en halvmeter nærmere har mer å si enn nesten noe annet du kan gjøre innendørs om vinteren. Vask glasset, for støv på ruta spiser lys. Sett planten foran en lys vegg hvis du kan, for det reflekterte lyset teller. Snu potta en kvart omdreining med jevne mellomrom, så ikke den ene sida blir stående i skyggen hele vinteren. Og godta at noen planter rett og slett ikke har noe i et nordvendt hjørne å gjøre fra november til mars.
Vann: samme kanne, helt annen rytme
Den vanligste feilen jeg ser, og gjør selv hvis jeg ikke følger med, er ikke at folk vanner for mye hver gang. Det er at de vanner like ofte som i juni. En plante som har sluttet å vokse, drikker kanskje bare en brøkdel av det den gjorde i sommer. Vannet blir stående i jorda, røttene får ikke luft, og bladene faller av en helt annen grunn enn kulde.
Jeg sjekker jorda med fingeren, ikke med en fast dag. Ned et par centimeter: er det fuktig der, venter jeg. Kjenn også på vekta av potta. Ei potte som nettopp er vannet, er tung; ei som er tørr, er påfallende lett, og etter noen uker kjenner du forskjellen i hånda uten å tenke over det. Når du først vanner, vann gjennomgående og la det renne av, men tøm alltid skåla eller ytterpotta etterpå. Å stå i vann i en uke er en av de sikreste måtene å miste en plante på i mørketiden. Bruk romtemperert vann; iskaldt vann rett fra springen er en unødvendig påkjenning for røttene.
Variasjonene er store. Noen planter, særlig de som står i aktiv vekst under ekstra lys, vil ha mer enn naboene sine. Andre vil ha nesten ingenting på ukevis. Det er mer nyttig å lære seg den ene potta enn å følge en kalender.
Gjødsel: tomt lager, fulle hyller
Gjødsel er næring planten bare kan bruke hvis den vokser, og i mørketiden gjør den ikke det. Fortsetter du å gi, samler saltene seg i jorda uten å bli brukt opp, og det kan gi svidde røtter og misdannede blad. Det motsatte av det du var ute etter. Jeg gir derfor ingenting fra senhøsten og fram til jeg ser tydelig ny vekst igjen, en gang utpå etter nyttår eller senere, avhengig av hvor lyst planten står. Det finnes unntak: en plante som blomstrer eller vokser aktivt under kraftig tilleggslys trenger litt, men den er unntaket, ikke regelen.
To grupper som skal behandles motsatt
Her er noe mange blander sammen. Stueplanter er ikke én gruppe. De tropiske plantene vi har i stua, kommer fra steder uten vinter, og de skal ha det varmt hele året. De skal ikke stå kaldt og tørt for å hvile. De skal ha normal romtemperatur, stå lyst, og bare litt mindre vann enn ellers. En fredslilje eller en kalatea som blir satt på en kald veranda for å hvile, kommer sjelden tilbake.
Kaktusene og mange av sukkulentene er det motsatte. De trenger en kjølig, tørr hvileperiode, og de får den bare hvis du faktisk gir dem den. Står de varmt og får vann hele vinteren, vokser de tynt og skjevt, og de blomstrer ikke. Et kjølig rom, for eksempel et soverom eller et lite rom som ikke varmes like hardt opp, passer dem godt, så lenge de får lys. Vann nesten ingenting, og ikke før jorda er helt tørr.
Så: den samme tørre lufta, den samme mørketiden, to helt ulike oppskrifter. Det er her de fleste går feil, og det er grunnen til at rådet om å bare vanne mindre ikke alltid hjelper.
Tørr luft, kaldt glass og trekk
Innelufta om vinteren er tørr, for oppvarmingen tar fukten. Det merker de tynnbladde plantene først: en fredslilje, en kalatea, en grønnplante. Det synes som brune, tørre tupper ytterst på bladene, og det er nesten alltid lufta og ikke vanningen som er årsaken. Det du får gjort, er begrenset. Å sette planter sammen i grupper hjelper litt, fordi de lager et litt fuktigere mikroklima rundt hverandre. Å flytte dem vekk fra radiatorer og varmlufttrekk hjelper mer. Å tørke støv av bladene med jevne mellomrom hjelper også, for støv stjeler lys. Men det finnes en grense for hva du får gjort med tørr inneluft, og noen planter vil alltid få litt brune tupper i en norsk vinter. Det er lettere å godta enn å kjempe imot.
Det samme gjelder kulde, og her lurer den deg. Det er ikke romtemperaturen som avgjør. Et blad som ligger inntil glasset, opplever en helt annen temperatur enn lufta midt i stua, og trekket fra en ventilasjonsventil eller et vindu som står på gløtt kan skade bladene selv om gradestokken viser godt og varmt. Ser du bladfall bare på den sida som vender mot vinduet eller ventilen, er det sannsynligvis ikke lys eller vann, men trekk. Flytt potta noen desimeter og se om det stopper.
Ompotting, og det du ellers bør holde fingrene fra
Mørketiden er ikke tida for å potte om. Røttene vokser knapt nå, så de rekker ikke å etablere seg i den nye jorda, og ei fuktig jordklump rundt røttene som ingen bruker opp, er en fin start på rot. Vent til våren, når du ser at planten begynner å vokse igjen. Det eneste unntaket er hvis jorda står gjennomvåt og sur og ikke vil tørke opp i det hele tatt; da er det bedre å potte om enn å la den stå, men gjør det i så fall i en potte som så vidt er større, med jord som ikke holder på fukten.
Det samme prinsippet gjelder annet stell. Ta bort det som er tydelig dødt og brunt, for det kommer ikke tilbake, men la resten være. Planten har lite å rutte med nå, og hvert blad den har, jobber for den.
Bladene må sjekkes, ikke bare jorda
Skadedyr tar ikke vinterferie bare fordi det er mørkt ute. Spinnmidd er den verste, og den elsker akkurat det innelufta byr på i mørketiden: varmt og tørt. Den er liten nok til at du ikke ser den før den har fått feste. Det du ser, er fin, støvaktig prikking på oversida av bladene, noen ganger fine spinn under bladet, og blad som ser grågule og slitne ut på en måte som ikke ligner noe annet.
Så jeg snur bladene mine med jevne mellomrom gjennom vinteren, ikke bare jorda. Oppdager jeg noe, tar jeg planten vekk fra de andre med en gang, vasker bladene grundig og følger med på om det kommer tilbake. Det er mye lettere å håndtere i november enn i april.
Når lyset snur
Det skjer ikke på en dag, og det er like greit. Utpå senvinteren begynner det å komme litt mer lys inn gjennom vinduet, og da ser jeg det først på plantene: et lite, lyst, nesten gjennomsiktig blad som begynner å folde seg ut. Det er signalet jeg venter på. Da øker jeg vannmengden litt, tar opp gjødselen igjen i svak dose, og planlegger ompottingen. Ikke før.
Fram til da er jobben enkel, og den handler om å gi mindre, ikke mer. Mindre vann, ingen gjødsel, ingen ompotting, ingen flytting inn i et mørkere hjørne. Og den ene tingen som virkelig monner: nærmere vinduet.
