Petunia, calibrachoa, verbena, begonia og lobelia holder fargen fra kassen blir fylt i slutten av mai til den første frostnatta tar dem. Det er ikke sorten som avgjør hvor lenge de blomstrer, men tre ting du gjør gjennom sesongen: du kniper av visne blomster før de rekker å sette frø, du gir næring hver uke fordi jordvolumet i en kasse blir vasket tomt, og du klipper plantene hardt tilbake i slutten av juli når stenglene begynner å bli treaktige. Gjør du ingen av delene, står du i begynnelsen av august med en kasse full av grønne stilker.
Jeg har hatt kasser på en vestvendt balkong i mange år. Den sommeren jeg lot dem være i fred fordi alt så så lovende ut i juni, endte jeg opp med lange, nakne stilker, noen få blomster i toppen og en haug grønne frøkapsler der blomstene hadde sittet. Kassen ved siden av, den jeg hadde gått over hver kveld, var fortsatt full. Forskjellen var ikke plantene. Det var en saks og tjue minutter.
Det er svaret jeg gir hver gang noen sier at sommerblomstene deres sluttet å blomstre i juli. De sluttet ikke. De begynte å gjøre noe annet.
De fem jeg holder meg til
Petunia. Tåler full sol og mye vann, men setter frø raskt hvis du ikke følger med. Blomstene er store og blir stygge etter regn. Den tåler å bli klippet hardt tilbake, og det er den egenskapen som gjør den verdt plassen.
Calibrachoa. Mindre blomster, hengende vekst, og den rydder delvis opp etter seg selv: de visne blomstene slippes ofte av planten i stedet for å bli sittende. Jobben din her er derfor en annen. Du plukker lite, men du må klippe inn de lange, nakne stilkene som vokser ut over kanten.
Verbena. Hengende, tåler varme og tørke bedre enn petunia, men trenger knipping. Fjern hele blomsterstanden når den er ferdig, ikke bare kronbladene. Står den tett og fuktig, er meldugg det som tar den først.
Begonia. Den eneste av de fem som trives i halvskygge, og den som trenger minst vann. Selvrensende, så du plukker mest for syns skyld. Men den råtner hvis jorda står våt hele sesongen. Dette er ikke planten for den som vanner likt overalt.
Lobelia. Små blå blomster som liker svalt og jevnt fuktig vær. I en varm, solrik kasse midt i juli kan den se helt død ut. Klipp den ned, vann, og den kommer tilbake. Den sår seg av og til selv i krukka til neste år, men regn den som ettårig.
Knippingen er hele jobben
Ta blomsten med det lille grønne begeret under, og klem av stengelen like over neste par med blader. Drar du bare av kronbladene, står begeret igjen, og planten setter frø likevel. Det er hele poenget: så lenge en frøkapsel utvikler seg, har planten lagt om produksjonen til formering, og den lager færre nye knopper.
Gå over kassen annenhver dag, eller hver kveld når du likevel vanner. Se nedenfra og inn mot midten. De ferdige blomstene sitter ofte under og bak de nye, og de er lette å overse når kassen ser full ut ovenfra. Fjern gule blader ved basen samtidig. På en fuktig sommer er de inngangsporten for gråskimmel.
Jorda tar næringen, ikke planten
En balkongkasse rommer kanskje 15 til 20 liter. Vanner du daglig i juli, renner næringen ut i bunnen. Etter tre uker er det som var i jorda borte, og planten svarer med gulere blader og mindre blomster, selv om du har vannet trofast hele tiden.
Flytende gjødsel i vannkanna omtrent hver uke holder den gående. På de varmeste dagene kan du gi en svakere dose oftere i stedet for å vente til neste uke. Overdriver du, får du store blader og få blomster, så det er ikke mengden som er trikset.
Og hvis jorda først har tørket helt ut, blir den vannavstøtende. Vannet renner ned langs kanten og ut uten å trenge inn. Vann i to omganger med noen minutters mellomrom, så rekker det å trekke inn før det renner forbi.
Plantetid, regn og plassering
Det er fristende å kjøpe planter som allerede blomstrer i begynnelsen av mai. På en utsatt balkong kan kalde netter i mai stoppe dem. Ikke nødvendigvis drepe dem, men sette veksten så mye tilbake at de aldri tar seg helt inn igjen. Vent til siste halvdel av mai, og lenger nord og lenger inn i landet venter du enda litt. La plantene stå ute noen dager først, så de er avherdede før de flytter inn i kassen.
Plantetidspunktet betyr mer enn hvilken sort du velger.
Regn er den andre tingen folk undervurderer. Åpne blomster på petunia og verbena blir slått i stykker av kraftig regn og blir liggende som slim. Samtidig komprimerer regnet jorda, og røttene får mindre luft. En balkong med overheng passer disse plantene bedre enn en helt åpen en. Har du ikke overheng, bruk grov jord, ikke press jorda når du planter, sørg for at det renner ut i bunnen, og fjern ødelagte blomster før de råtner på planten.
Blander du hengende og opprett vekst i samme kasse, dekker de hengende skuddene jordoverflaten. Det skygger for fordamping og holder ugresset nede, i tillegg til at kassen ser fullere ut.
Klipping i august, ikke mer gjødsel
Utpå sommeren ser noen av plantene ferdige ut: stenglene er blitt tynne og treaktige, blomstene små. Da hjelper det ikke å gi mer gjødsel. Stenglene produserer ikke nye knopper uansett hvor mye næring de får.
Klipp i stedet. Med en saks tar du en tredjedel til halvparten av lengden, ned til der det fortsatt er grønne blader og små skudd. Vann godt etterpå. Litt næring etter klippingen er greit for å skyve på de nye skuddene, men det er klippingen som gjør jobben, ikke dosen.
Ikke klipp alt samme dag. Ta to kasser denne uka og to neste, så står det alltid noe i blomst mens resten vokser ut igjen. Det tar to til tre uker før de er tilbake.
Så holder de på til frosten. En mild høst på en skjermet balkong kan petunia stå langt ut i oktober, og det er den første natta med frost som setter punktum. Der finnes det ingen teknikk. Men forskjellen mellom en kasse som ga farge i to uker og en som ga farge i fem måneder, ligger i de tjue minuttene du legger ned underveis.
